søndag 15. januar 2012

Fredag den 13ende og Operasjon liktorn

Fredag og snart helg. Papsen leverte Vincent på skolen, siste gang før han begynner med skolebuss til uka. Jeg leverte Emrik i barnehagen, han gråt da jeg leverte han, men sluttet etter 2 minutter, så det er jammen fremgang å spore bare på en uke!

Etter koselig lunsj på Clarke quay med Maja og Kristin, hentet jeg gutta. Var litt tidlig ute og smugkikket på Emrik, som smilte og lo inne i klasserommet! Det var godt å se. Vincent var også strålende fornøyd og begge var klar for helg!

Klokken fire kom papsen hjem og tok med guttene til bassenget, mens jeg dro bort på Glen Eagels Hospital, for å fjerne en liktorn. Har vært plaget av vondt under foten siden jeg kom hit, og etter å ha oppsøkt lege, ble vi enige om at jeg skulle fjerne den. En enkel liten greie som ikke skulle ta spesielt lang tid, trodde jeg! Så feil kan man ta!

Her snakker vi full sykehus innleggelse! Først innsjekking, utdeling av rom, på med blå sykehusdrakt og hårnett. Så ble jeg trillet i seng ned på operasjons-stua, hvor det ventet to leger og fem sykelpleiere (den ene legen hadde på seg gummistøvler, så gud vet hva han hadde gjort før han opererte meg!?).
Det hele var så absurd, jeg følte jeg var med i en episode av Greys Anathomy! Bedøvelsen ble stukket rett inn i selve liktornen og det var så vondt at jeg hylte! Da kom tårene, og jeg klarte ikke å stoppe! Syntes plutselig veldig synd på meg selv og følte meg så langt hjemmefra. Så da lå jeg der og gråt under hele operasjonen! Ca en time senere ble jeg trillet inn på Recovery Room, hvor jeg måtte ligge til overvåkning og hvile i tre kvarter. Jeg hadde ikke mulighet til å ringe Alexander, som hadde ventet meg hjem for lengst! Så jeg fikk de til å ringe han. Han ble rimelig stresset da det ringte et ukjent nummer, sa det var fra sykehuset og at jeg lå til recovery og at jeg var veldig svak. Vil jo si det var rimelig overdrevet, jeg var jo bare hypp på å komme meg hjem!
Så ble jeg trillet opp på rommet mitt igjen, og selv om jeg følte meg helt fin, måtte jeg ligge der et par timer, måtte spise, ble fulgt på do osv. Herrejemini, snakk om å ta ting seriøst!
Alexander kom for å hente meg, og var så vidt de ville la meg dra, ville helst holde meg over natta.
Jeg ble kjørt i rullestol ut til bilen!
Seks timer etter at jeg sjekket inn på sykehuset var jeg hjemme igjen! Er det mulig!
Bedøvelsen virket superbra, og jeg følte meg helt på topp, helt til jeg våknet midt på natta og beinet banket og pulserte!


Aner fortsatt fred og ingen fare

Jeg er godt merket, og foten er bandasjert

Papsen surrer benet inn i pose så jeg kan dusje.


Lørdag morgen var det enda verre, og ikke særlig enkelt å hinke rundt på et ben, høygravid, tre uker før termin! Tror dette må være noe av det dummeste jeg har gjort noen sinne! Er jo mye vondere nå enn hva det var før operasjonen! Alex dro og hentet et par krykker og smertestillene til meg på sykehuset, men det meste av helgen har jeg sittet stille med benet høyt hevet! Ikke i stand til å bade eller gjøre noe! Vincent har vært i bursdag til Theodor og Papsen og Emrik har kost seg i bassenget.

Emrik blåser på foten min

På vei til bassenget

Vincent fornøyd etter bursdag hos Theodor

Her var jeg stuck hele helgen, på terassen med litt isvann og foten høyt hevet

Lørdag kveld skulle vi egentlig vært på Gourmet-klubb hos Gry og Marcel hjemme i K-town! Det ble litt vanskelig, men vi var i bursdag til Christel, en norsk nabo her i sommerville. Det var ca 10 norske par + et svensk. Eva satt barnevakt. En veldig trivelig kveld, og vi holdt ut helt til klokka ett! Må jo være ny rekord!

På krykker på vei hjem fra fest

Emrik spiller på i-paden.

Søndag fikk vi bade-besøk av Anders, Linda, Georg og Edvard, og Josteien, Elisabeth, Jonathan og Jacob. Veldig koselig besøk, og vi hang ut ved bassenget. Alle badet og koste seg (minus meg, som holdt på å renne bort under parasollen med det bandasjerte benet høyt hevet!) Vincent har lært seg å stupe og ta "bomba" i helgen, stas!


I morgen skal begge gutta ta buss alene til skole/barnehage. Blir spennende å se hvordan det går. Jeg skal til kontroll av benet (bytte bandasje) samt hente medisiner hos fødselslegen min, da prøver viser at jeg er "anemic". Cecilie har lovet å kjøre "miss Daisey":)

Nå er det søndag kveld, gutta sover, og vi skal kose oss med filmen Hodejegerne, som kom i forundringspakke fra snille tante Hedda på fredag.

1 kommentar:

  1. Det hørtes kaotisk ut,tenk at en liten fot kan forusake så mye styr,men de tar vel sine forhåndsregler.Ville bare ønske God Bedring og film, håper den faller i smak. Den dere vel unt.Her går det i Sportsøndag på tv og avslappning etter 40 årslag i gårkveld.Stor klem til dere alle fra Hedda

    SvarSlett